Month: juli 2014

Hausting og tørking av tobakk

I dag har eg hausta inn dei nederste bladene på tyrker-plantene. Desse plantene ser ganske klare ut då ein kan sjå at dei vert gyllen (gule) på dei nederste bladene. Dette betyr «plukk meg».
Det blei litt tobakk av det. Tørkeprosessen blir på eit vanlig rom med vindauget ope, og ei vifte som lagar ein fin bris i rommet heile tida, så får me etter ei vekes tid sjå korleis det går. Ser eg at dei tørkar og den gule og kule fargen kjem listande med tida og ein unngår mugg, så trur eg me går for den planen.
Desse tyrkiske såkalt «latakia» plantene som det sto på frøpakken produserar fleire men mindre blader enn f.eks Burley og Virginia som eg óg har planta ein god del av.
Eg lot som tidligare nevnt 2 plantar produsere blomster så eg kan ta frø av etterkvart som dei er klare. Dei kjem muligens til å blande seg med dei voldsomme plantane i drivhuset, men det drit eg i nett no. La gå!

Svinheim-avdelingen såg veldig bra ut i helgen, då eg vatna og plukka ugras med god hjelp fra Ragnhild. Ein god gjeng hadde produsert blomsterbukett, og mange av plantene såg både sterk og frisk ut med nokre solide blader. Det lovar godt, og fleire av bladene såg ut som ville bli plukka. Eg har ein tendens til å gløyme å sende bilete av åkeren når eg først er der, så det får vente til neste oppdatering.

Plan framøve: Hausting og tørking med jevne mellomrom; Nokon modnar fortare enn andre.
Lage fermenteringsboks for siste prosess tobakken skal gjennom, som igjen vil ta rundt 3-5 veker.
Til slutt er det å lagre tobakken på eit fornfutig vis, kutte tobakken etter kva bruk den skal få (sigar, pipetobakk, rullings, sigarett), men det må resultatet få bestemme. Blir det vanskelig å bearbeide, og mykje av ein type og lite av ein annen, så kan det plutselig bli kun rullings. Det er kun ein ting å sei om den saken: ME FÅR SJÅ!

Tobakken blomstrar!

No er det ein kan seie om tobakken positivt. Åkeren på Svinheim er nokonlunde bra. Mykje ugras, men den vaks framleis i eit tålig bra tempo. Spørs om nokon av dei heng sopass etter at det blir mislukka, men eg håpar endå. Dei plantane eg har heime, som eg kan stelle med kvar dag, omtrent, er ekstremt vellukka. Over mine egne forventningar, og foran skjema. Dei fleste plantane er mot sin siste vokseperiode, og blomstrar om ikkje lenge. To av dei, nemlig dei første eg planta ut, har fått store blomsterbukettar som kjem te å blomstre som faen sjølv dei nærmaste dagane. Det er då viktig at eg heldt kontroll på dei med å klyppe av blomstrene til dei eg ikkje vil skal blande seg, sånn at eg kan ta frøene uten å risikere at eg får ein merkverdig hybrid (krysning) som ikkje lignar noko som helst til neste år. Det er viktig å halde rasen rein 😛 Det er jo selvfølgelig mogleg å få ein superplante av det, men det får eg pønske ut meir av neste år, når eg har lært meg alle stegene i tobakks-produksjonen.
Det eg gjer no er å ta alle toppene (blomstene) som kjem på alt ant enn 2-3 av dei plantene eg vil ta frø av. Det blir latakia-plantene, siden dei har hatt harde kår her ute, og kjent på både lave og høge temperaturar. Dei frøene blir dermed meir tilpassa klimaet her i nord, som gjer det heile endå betre til neste år. Virginia-frø tek eg fra Svinheim, og Burley-frø tek eg fra drivhuset, om eg tør. Det er stor sjanse for at dei kan vere krysspollinert, men om eg skal ha super-frø til neste år, så lyt eg ta sjansen.

Tørkeprossen må eg no begynne å planlegge for fulllt, sia dei nederste bladene på plantene visar teikn til å bli klare. (dei blir gule/gyllen: sjå bilete), og då får me håpe på mykje sol og varme, for det betyr krutt i tobakken og smakfulle sigaretter til jul. Har eg truå? Ja, men samstundes fryktar eg nederlag.

Sånn ellers

Tomatane veks i varierande grad, både ute og inne. Har vært ein del småting som har vært merkelig, og ein del småting som har vært bra. Her går det i rykk og napp, som ein mann ein gong sa. Drivhuset er såpass tett at det er ein heisen luftfuktighet når døra er att, så i starten tenkte eg at jadå, dette var god sos, men etterkvart begynte 2 av plantane å vise teikn til sjukdom. Den eine tomatplanten verre enn resten, og nokre av bladene begynte å råtne. Eg fjerna dei, men det spreidde seg oppover. Eg lot døra stå open både natt og dag i ein god periode, og det viste seg å vere medisinen. Det holdt seg relativt tørt i drivhuset og plantane kom seg att. No er dei stolt og stor, og tomatane sprutar ut alle veiar i ein fart som er både behagelig og vakker. Gledar meg til å sjå korleis dei vert. Håpar dei vert svart som natta, og smaken som baken, sa mannen med laken.

Cherrytomat-planten er óg knakande god. Snart er tomatane der moden og klar for å puttast i kjeften. Har du truen? Eg har.

Paprikaen veks bra, men det som forundrar meg er kva sort det er. Det var no faen ikkje dette eg trudde eg planta. Pakken med frø var jo fra gamlingen, og den har tydeligvis inneholdt frø av noko ant enn det originale innholdet. Det som kjem er DILDO-paprika, som dei på Svinheim kaller det. Neste år kjøpar eg egne frø, for dette her går ikkje. Alt av frø som kom der oppe i frå ser ut til å vere hybridar fra alt tenkelig.

Agurken då, spør du. Jadå, dei ser no litt løyen ut, og eg fekk 3 plantar av gamlingen, som sku vere av 2 forskjellige typar. Eg er framleis usikker på kva som er kva, men agurkar blir det foreløpig, om ikkje sniglane kjem å ét dei opp før meg.

Drivhuset har gjort jobben sin, og virkar ypperleg bra. Stødig, solid og heisen i vind og vér.

Vegg av tekst, sei du? Jadå, plantesander leikar ikkje blogg.